Antall arter som først ble brukt i akvakultur var svært begrenset, med karpefisk importert fra Kina som de første som ble brukt i Europa. Disse ble oppdrettet i damkulturer. De første som drev med akvakultur i Europa var munker. Deres 'originale teknologi' ble utviklet i løpet av Middelalderen.

I denne perioden ble grunnlaget for fiskeoppdrett lagt. Munkene i Sentral-Europa etablerte produksjon av karpe i eller i nærheten av klostrene, slik at de kunne følge den eldgamle romersk-katolske loven om ikke å spise kjøtt på fredager. I tillegg kom fasteperioden, da det også var forbudt å spise kjøtt. Vedtektene om at klosterene bare skulle servere fisk i disse periodene var vanskelig å følge når klosterene lå så langt fra sjøen. Derfor begynte munkene å se på oppdrett av karpe som en god måte for å få en tilstrekkelig og kontinuerlig tilførsel av dyre-protein.

Etter store utgravninger ved det tidligere klosteret (12.århundre) i Trondheim på begynnelsen av 1990-tallet fant man bevis på at også norske munker drev med oppdrett av karpe. Den voksende forståelsen og kunnskapen om oppdrett, og de positive resultatene som ble oppnådd, spredte seg utover hele Europa. Til og med aristokrater som Keiser Karl den Store (768-814) begynte å be om at det skulle bygges fiskedammer overalt der det var mulig, for å møte problemene med tilgang og etterspørsel etter proteiner til den voksende europeiske befolkningen. 

Det var slik de syd-østlige delene av Tyskland og Bohemia – det siste området er i dag en del av den Tsjekkiske Republikken - i løpet av Middelalderen ble sentrum for tidlig europeisk karpeproduksjon .

Bygging av dammer og karpeoppdrett ble et hett politisk tema for de ledende mydighetene. Det 15. og 16. århundret blir enda i dag kalt “Gullalderen” for fiskedam-oppdrett.

Ørretoppdrett er litt yngre; publiseringen av “Treatise on Fysshynge with an Angle” i Boke of St Alban’s i 1486 stadfestet den lenge bestående posisjonen til ørreten som prestisjefisken for fiskere i ferskvann. I det 17.århundre var uttynning av elvebestandene et problem, og i 1741 etablerte Stephen Ludwig Jacobi det første ørretklekkeriet i Tyskland. Fra dette tidspunktet begynte sportsfiskere å regne med tilgang på oppdrettet fisk for å øke, eller erstatte, den naturlige ørretproduksjonen. Det neste skrittet i utviklingen, var oppdrett av ungfisk frem til kjønnsmodning. Å få til dette tok lang tid, selv om de første forsøkene på å få oppdrettsørret ut på markedet ble gjort tidlig i det 19. århundret. Det var ikke før midt i det 20. århundret at ekspertisen hadde kommet langt nok til at ørretoppdrett ble en betydelig aktivitet. Utviklingen av prefabrikert fôr, i tillegg til en bedre forståelse av røkting og fiskens behov, førte til at oppdrettsproduksjonen utviklet seg betraktelig, og spredde seg ut til hele Europa.

Marin akvakultur krevde endel ingeniørteknisk arbeid, først og fremst for å bygge solide flytende merder. I tillegg måtte man finne transporttekniske løsninger. For eksempel krevde flyttingen av levende, ung laks - som produseres i ferskvann - til merdene i sjøen, utvikling av spesielle brønnbåter. Til og med helikoptre har vært benyttet.

For sea bass og sea bream, som nå produseres særlig i Middelhavetsregionen, var foring og stell av yngelen nøkkelen til suksessfylt oppdrett. Etter at problemene i denne fasen ble løst i 1980-årene har denne sektoren vokst raskt.

Det eneste landet med en lang historie med åleoppdrett er Japan, der oppdrett av ål har pågått i århundrer. Oppdrett med tanke på handel startet rundt 1820 i Japan, mens det i Europa var i de italienske valli man først startet med oppdrett av ål. Italia var også det første europeiske landet som utviklet oppdrettsanlegg for åleproduksjon til konsum. I dag, med bruk av teknologi for resirkulering av vannet, blir det også drevet oppdrett av ål i Nederland, Danmark, Sverige og noen andre steder.

Dette er ikke de eneste arteene som produseres i europeisk akvakultur, piggvar - torsk - tunge - steinbit - stør - gjedde - abbor og andre er enten allerede i oppdrett, eller de er under utvikling.

Akvakultur bidro i år 2000 med over 1 million tonn fisk i Europa. En bør merke seg at med nedgangen i fangsten av villfisk er EU nødt til å importere omtrent 50% av forbruket. Fangsten av fisk til konsum ble i 1999 beregnet til å være rundt 4.8 millioner tonn, samtidig som fiskeoppdretterne i EU leverte over 500,000 tonn fersk fisk av høy kvalitet.

Omfanget av europeisk akvakultur kan virke overraskende - det er en variert og interessant bransje. Aquamedia presenterer oversikter over hver art og hvert land, med detaljer om produksjon, priser og mye mer!